EUs merverdiavgiftsdirektiv og EU-domstolen overlater reglene for avrunding av MVA til nasjonal lovgivning. Reglene varierer fra land til land. I Norge avrundes MVA aritmetisk til nærmeste øre på fakturanivå, mens kontantbetalinger med sedler og mynter avrundes til nærmeste hele krone uten at det påvirker MVA-beregningen.
Grunnlaget for merverdiavgiftslovgivningen i EU-landene ligger i EUs merverdiavgiftsdirektiv (2006/112/EF). Direktivet sier ingenting om hvordan merverdiavgiften skal avrundes.
EU-domstolen har behandlet to forhåndsavgjørelser som gjelder avrunding. Den ene er C-484/06: Koninklijke Ahold (10.7.2008), og den andre er C-302/07: J D Wetherspoon (5.3.2009).
I Nederland bestemte Koninklijke Ahold seg for å teste reglene for MVA-avrunding i dagligvarekjeden Albert Heijn. I to av kjedens butikker prøvde selskapet en alternativ beregningsmåte. Her ble merverdiavgiften beregnet separat for hvert enkelt produkt, og merverdiavgiften for hvert produkt ble alltid avrundet nedover til nærmeste cent. Dette førte naturligvis til en lavere MVA å betale. Merverdiavgiften ble likevel innbetalt på grunnlag av den vanlige beregningen. På bakgrunn av egne beregninger fremmet Koninklijke Ahold deretter et krav overfor de nederlandske skattemyndighetene om tilbakebetaling av 1 414 euro i merverdiavgift. Selskapet mente det hadde betalt så mye for mye MVA for disse to butikkene i oktober 2003.
Resonnementet baserte seg altså på den merverdiavgiften som skulle betales for hvert enkelt produkt. Koninklijke Ahold mente at det ville være urettferdig å måtte runde merverdiavgiften oppover. Da måtte man jo betale mer MVA enn det avgiftssatsen matematisk tilsier. Den eneste riktige måten er dermed å alltid runde nedover.
De nederlandske skattemyndighetene avviste Koninklijke Aholds krav om tilbakebetaling av merverdiavgiften. Ahold anket avgjørelsen først til den lokale domstolen, som forkastet søksmålet, og deretter til Nederlands høyesterett. Nederlands høyesterett besluttet å be EU-domstolen om en forhåndsavgjørelse i saken. Det ble bedt om forhåndsavgjørelse i to spørsmål: 1. Er avrunding av MVA et spørsmål som reguleres av nasjonal rett eller av EU-retten? 2. Hvis det reguleres av EU-retten, forplikter denne EU-retten en nasjonal domstol til å tillate produktvis avrunding nedover?
EU-domstolen konkluderte i sin avgjørelse:
Avgjørelsen av hvordan MVA skal avrundes, hører inn under nasjonal rett, men innenfor de rammene som EU-retten tillater. Slike rammer er for eksempel nøytralitetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Når det gjelder nøytralitetsprinsippet, slo EU-domstolen fast at den MVA som innbetales til skattemyndighetene, må samsvare nøyaktig med den MVA som sluttforbrukeren har betalt til den avgiftspliktige. Det ville jo ha stridt mot nøytralitetsprinsippet om Ahold på en måte hadde stukket forbrukerens merverdiavgift i egen lomme, det vil si for hvert produkt det beløpet som tilsvarer avrundingen nedover. Forholdsmessighetsprinsippet betyr i denne sammenhengen at den MVA som innbetales, må samsvare så nøyaktig som mulig med det den anvendelige avgiftssatsen matematisk krever. Likevel kan flere avrundingsmetoder enn én oppfylle disse kravene.
EU-retten krever ikke at nasjonal rett tillater avrunding nedover av MVA på hvert eneste produkt.
I Nederland ventet ikke myndighetene på EU-domstolens avgjørelse. Allerede i 2004 ble det tatt inn i den nederlandske MVA-lovgivningen et krav om aritmetisk avrunding av merverdiavgiften.
Wetherspoon driver puber i Storbritannia. I 2004 begynte selskapet å runde MVA nedover til nærmeste penny. Først avrundet selskapet på linjenivå til tre desimaler nedover og på kjøpsnivå til to desimaler, det vil si til nærmeste penny, nedover. Noen år senere tok det britiske skattevesenet kontakt med Wetherspoon og meldte at praksisen ikke kunne aksepteres. Wetherspoon henviste til en gjeldende veiledning fra den britiske skatteforvaltningen, som tillater avrunding nedover dersom avrundingsgevinsten ikke tilfaller selgeren (https://www.gov.uk/guidance/vat-guide-notice-700#section17, https://www.gov.uk/hmrc-internal-manuals/vat-trader-records/vatrec12020).
VAT and Duties Tribunal i London ba EU-domstolen om en forhåndsavgjørelse i saken. Den stilte fire spørsmål, hvorav det første og det andre i praksis var de samme som nederlenderne stilte i Koninklijke Ahold-saken. EU-domstolens svar på disse var også i praksis de samme.
Det tredje og det fjerde spørsmålet var nye.
Det tredje spørsmålet gjaldt på hvilket nivå avrundingen skal gjøres: produktvis, transaksjonsvis, dagvis, per avgiftsperiode eller på en annen måte. Dette lot EU-domstolen være åpent. EU-retten overlater altså også dette til den nasjonale lovgiveren, så lenge nøytralitets- og forholdsmessighetsprinsippene følges.
Det fjerde spørsmålet var om det har betydning at noen aktører i Storbritannia får runde MVA nedover, mens andre ikke får det. Er dette i strid med likebehandlings- og nøytralitetsprinsippet? EU-domstolen svarte at virksomheten til de aktørene det er snakk om, er ulik. Aktører som beregner salgsprisene for sine varer og tjenester inklusive merverdiavgift, befinner seg i en annen situasjon enn aktører som gjør tilsvarende transaksjoner til en pris uten merverdiavgift. De førstnevnte kunne jo så å si stikke avrundingene i egen lomme, à la Ahold-saken.
Av begge disse rettssakene tegner det seg et bilde der reglene for avrunding av MVA i stor grad overlates til den nasjonale lovgivningen.
Nedenfor gjennomgås avrundingsreglene i ulike land. Opplysningene kan ha mangler, og det lønner seg alltid å sjekke situasjonen mot gjeldende lovgivning. Av gjennomgangen fremgår det likevel at de nasjonale praksisene ofte ligner hverandre, men at de lar mye stå åpent og at det også finnes mange forskjeller.
Den norske merverdiavgiftsloven definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste øre og beregnes på fakturanivå per avgiftssats.
Ifølge Skattedirektoratets prinsipputtalelse skal vederlaget ikke avrundes ved elektroniske betalinger: MVA og totalsum oppgis med øres nøyaktighet. Bare ved kontantbetalinger med sedler og mynter avrundes totalsummen til nærmeste hele krone, men denne avrundingen påvirker ikke MVA-beregningen.
I MVA-meldingen (skattemelding for merverdiavgift) oppgis beløpene med øres nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele kroner, selv om Skatteetaten godtar et lite avrundingsavvik som oppstår når systemene kapper desimaler.
Den finske MVA-loven lar både måten merverdiavgiften skal avrundes på og avrundingsnivået stå åpent.
I den utdypende skatteveiledningen heter det: "Avgiftens beløp oppgis med to desimalers nøyaktighet. Etter den matematiske avrundingsregelen, når et desimaltall avkortes, økes det siste medregnede sifferet med 1 dersom det første sifferet som faller bort, er 5 eller høyere. Avrundingen gjøres på fakturaens totalsum." Veiledningen er under oppdatering i skrivende stund.
Den finske veiledningen er altså vanlig aritmetisk avrunding, og den må gjøres på fakturaens totalsum. Etter dette kan avrundingen ikke skje på linjenivå, men den gjøres på totalsummen per avgiftssats. Siden en faktura eller kvittering imidlertid kan inneholde flere avgiftssatser, skjer MVA-avrundingen i praksis per avgiftssats.
Den svenske MVA-loven (mervärdesskattelagen) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. Ifølge Skatteverkets rettslige veiledning oppgis MVA på fakturaen aritmetisk avrundet til nærmeste öre, ikke til hele kroner. I praksis fastsettes beregningsgrunnlaget på fakturanivå per avgiftssats.
Et særtrekk ved den svenske reguleringen er avrundningslagen (1970:1029), som sier at betalinger i svenske kroner skal avrundes til nærmeste hele krone, men partene kan avtale en annen prosedyre. I Skatteverkets ställningstagande er det presisert at avrundningslagen ikke påvirker beregningen av MVA eller beregningsgrunnlaget: Avrundingsavviket på totalsummen føres på en egen linje på fakturaen (for eksempel under navnet "öresavrundning").
I MVA-meldingen (momsdeklaration) oppgis beløpene som hele kroner ved at öre-delen fjernes, det vil si avrunding nedover.
Den danske MVA-loven (momsloven) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres på fakturaen. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste øre, og Skattestyrelsen godtar både beregning på linjenivå og på sammendragsnivå per avgiftssats.
I MVA-meldingen (momsangivelsen) oppgis derimot beløpene som hele kroner i henhold til momsloven § 57, ved at øre-delen utelates helt. Avrundingen skjer altså nedover til foretakets fordel.
I Danmark finnes det dessuten en avrundingsregel for kontantbetalinger: totalsummen for kontantbetaling avrundes til nærmeste beløp som er delelig med 50 øre. Avrundingen gjelder bare kontantbetalinger og ikke kort- eller kontooverføringsbetalinger, og den gjøres på kjøpets totalsum.
Den estiske MVA-loven (Käibemaksuseadus, KMS) definerer ikke uttrykkelig hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent, og både beregning på linjenivå og beregning på sammendragsnivå per avgiftssats er akseptable. Fakturakravene er regulert i KMS § 37, men selve avrundingsmetoden er overlatt til praksis og fakturaprogrammene.
Et særtrekk ved den estiske reguleringen er en avrundingsregel for kontantbetalinger som trådte i kraft 1.1.2025. Regelen bygger på loven om innføring av euro (Euro kasutusele võtmise seadus), og etter den avrundes totalsummen for kontantbetaling aritmetisk til nærmeste 5 cent. Avrundingen gjelder bare kontantbetalinger: kort- og andre elektroniske betalinger utføres med cents nøyaktighet. Avrundingen gjøres på kjøpets totalsum, ikke på prisene på de enkelte produktene, og den påvirker ikke MVA-beregningen. Mynter på 1 og 2 cent forblir lovlig betalingsmiddel, selv om de ikke lenger brukes som vekslepenger.
I MVA-meldingen (käibedeklaratsioon, KMD) oppgis beløpene i euro med cents nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele euro.
Den latviske MVA-loven (Pievienotās vērtības nodokļa likums) definerer ikke uttrykkelig hvordan MVA skal avrundes. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent og beregnes på fakturanivå per avgiftssats.
Ministerkabinettets forskrift om MVA-meldingen tillater uttrykkelig at den avgiftssatsspesifikke linjen i MVA-meldingen dannes av summen av MVA-beløpene på fakturaer som er utstedt i løpet av avgiftsperioden. Et eventuelt avvik som dette skaper mellom beregningsgrunnlaget og produktet av avgiftssatsen, er etter loven akseptabelt.
MVA-meldingen (PVN deklarācija) fylles ut med cents nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele euro.
Den litauiske MVA-loven (Pridėtinės vertės mokesčio įstatymas) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent og beregnes på fakturanivå per avgiftssats, selv om enkelte fakturaprogrammer parallelt anvender beregning på linjenivå.
Et særtrekk ved den litauiske reguleringen er en avrundingsregel for kontantbetalinger som trådte i kraft 1.5.2025. Etter Atsiskaitymų grynaisiais pinigais sumų apvalinimo įstatymas avrundes totalsummen for kontantbetaling aritmetisk til nærmeste 5 cent. Avrundingen gjelder bare kontantbetalinger og påvirker ikke MVA-beregningen.
I MVA-meldingen (PVM deklaracija, skjema FR0600) avviker Litauen fra de fleste andre EU-land, ettersom beløpene oppgis som hele euro med aritmetisk avrunding (under 50 cent ned, 50 cent eller mer opp).
Den britiske MVA-loven (Value Added Tax Act 1994) regulerer ikke avrunding av MVA; praksisen bygger på HMRCs administrative veiledning.
Ved B2B-fakturering tillater HMRC en avrundingskonsesjon (rounding concession): MVA-totalen på fakturaen kan avrundes nedover til nærmeste hele penny. I detaljhandelen gjelder konsesjonen ikke; MVA avrundes da aritmetisk til nærmeste penny, eller det anvendes særlige detaljhandelsordninger. Avrundingsnivået er ikke regulert i veiledningen: HMRC godtar både beregning per avgiftssats og beregning på linjenivå.
I MVA-meldingen oppgis MVA-beløpene i pund og pence, mens nettoverdiene for salg og kjøp oppgis som hele pund ved at pence-delen utelates, det vil si nedover til foretakets fordel.
I Storbritannia finnes det ingen særskilt avrundingsregel for kontantbetaling.
I Nederland skal det brukes aritmetisk avrunding til nærmeste cent.
På fakturaen kan avrundingen gjøres enten per produkt eller på totalsummen. Begge metodene kan ikke brukes samtidig. I tillegg må valget av metode følge en konsistent tilnærming.
I den nederlandske MVA-meldingen avrundes MVA-beløpene til hele euro. Foretaket kan gjøre avrundingen til egen fordel.
I Tyskland skal det på fakturaer brukes aritmetisk avrunding til nærmeste cent.
I den tyske MVA-meldingen oppgis derimot nettoomsetningene, det vil si beregningsgrunnlaget, som hele euro, og MVA-en beregnes ut fra dette. I praksis gjøres dette ved å bare la cent-delen falle bort, det vil si at avrundingen her skjer nedover til foretakets fordel. Selve MVA-beløpene på kjøp og salg oppgis med cents nøyaktighet.
I Frankrike tar loven ikke stilling til hvordan MVA skal avrundes på fakturaer. Praksis omfatter både avrunding på linjenivå og avrunding av totalsummen per avgiftssats.
I MVA-meldingen avrundes derimot MVA-en for hver avgiftssats aritmetisk til nærmeste euro. På samme måte avrundes fradragsberettiget MVA aritmetisk til nærmeste euro.
Den portugisiske MVA-loven (Código do IVA, CIVA) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. Skattemyndigheten AT har imidlertid presisert i veiledningen Ofício-Circulado n.º 053 314 at MVA avrundes aritmetisk til nærmeste cent, og at avrundingen kan gjøres enten fra totalsummen per avgiftssats eller på linjenivå, så lenge metoden er konsistent.
Et særtrekk ved den portugisiske reguleringen er behandlingen av priser inkludert MVA. Etter CIVA artikkel 49 utledes beregningsgrunnlaget, når faktureringen skjer med priser inkludert MVA (typisk i B2C-situasjoner), ved å dele totalsummen på en faktor som svarer til den anvendelige avgiftssatsen og deretter multiplisere med hundre.
I MVA-meldingen (Declaração Periódica) oppgis beløpene med cents nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele euro. AT godtar små avvik mellom den matematisk beregnede MVA-en og de oppgitte MVA-summene, ettersom avrundinger per faktura kan akkumuleres i løpet av avgiftsperioden.
I Portugal finnes det ingen særskilt avrundingsregel for kontantbetalinger, ettersom mynter på 1 og 2 cent er i bruk.
I Spania tar MVA-loven heller ikke stilling til avrunding. Dirección General de Tributos har imidlertid gitt en uttalelse om at avrundinger av betalbar merverdiavgift skal gjøres aritmetisk til nærmeste cent.
I Spania traff TEAC (Tribunal Económico-Administrativo Central) i november 2024 avgjørelse 2233/2022. Et selskap hadde først beregnet MVA-en per produkt. Ved skattekontrollen kom man frem til en betydelig annerledes sum da MVA-en ble beregnet ut fra avgiftsperiodens totalsum. TEAC slo fast at når virksomheten skjer med pris inkludert MVA, er avrunding først nødvendig på stadiet for egendeklarasjon. Produktvis avrunding fører til en akkumuleringseffekt som forvrenger den faktiske avgiftsbelastningen sammenlignet med MVA beregnet ut fra totalsummen. I dette tilfellet er da metoden som skattekontrollen anvendte, det vil si avrunding på meldingsstadiet, i tråd med nøytralitets- og forholdsmessighetsprinsippene.
Denne TEAC-avgjørelsen betyr likevel neppe at avrundingen nødvendigvis må skje først på meldingsstadiet.
I den spanske MVA-meldingen (Modelo 303) oppgis MVA-beløpene med cents nøyaktighet.
I Italia stiller MVA-loven selv et uttrykkelig presisjonskrav til fakturaen: DPR 633/1972 art. 21 comma 2 lett. l) krever at avgiftssatsen samt beløpene for avgiften og beregningsgrunnlaget oppgis på fakturaen med cents nøyaktighet. Lovens ordlyd er knapp, og avrundingsmetoden (aritmetisk, basert på tredje desimal) samt skillet mellom mellomberegninger og poster som bokføres selvstendig, ble presisert i rundskrivene som ble gitt i forbindelse med innføringen av euroen, hvorav det sentrale er Agenzia delle Entrates rundskriv 106/E/2001.
Beregningsgrunnlaget fastsettes på fakturaens sammendragsnivå per avgiftssats (såkalt castelletto IVA): linjenes totalsummer summeres per avgiftssats, avrundes til cent, og avgiften beregnes ut fra dette cent-presise grunnlaget. Med innføringen av obligatorisk elektronisk fakturering kontrollerer Sistema di Interscambio (SdI) denne beregningen automatisk med en toleranse på én cent.
I MVA-meldingen (Modello IVA) oppgis beløpene som hele euro med aritmetisk avrunding, og avrundingsavviket mellom registeropplysningene og meldingen føres i en egen post.
Den greske MVA-loven (Κώδικας ΦΠΑ, ν. 5144/2024) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent og beregnes på fakturanivå per avgiftssats. Plattformene for elektronisk fakturering bekrefter denne praksisen. Disse omfatter den obligatoriske B2G-faktureringen etter den europeiske EN 16931-standarden samt B2B-faktureringen, som gradvis blir obligatorisk, via AADEs myDATA-plattform.
I MVA-meldingen (skjema Φ2) oppgis beløpene med cents nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele euro.
I Hellas finnes det ingen avrundingsregel for kontantbetalinger, ettersom mynter på 1 og 2 cent er i bruk.
I Polen er avrundingsreglene unntaksvis skrevet direkte inn i MVA-loven. Etter MVA-loven avrundes beløpene som oppgis på fakturaen aritmetisk til nærmeste hele grosz (cent), og MVA oppgis alltid i złoty. Beregningsgrunnlaget fastsettes i utgangspunktet på fakturanivå per avgiftssats, men beregning på linjenivå er også akseptabel.
I MVA-meldingen avrundes derimot beregningsgrunnlagene og MVA-beløpene aritmetisk til hele złoty i henhold til den generelle regelen i skatteforvaltningsloven (Ordynacja podatkowa). Små avrundingsavvik mellom registeret og meldingen er akseptable.
I Polen finnes det ingen særskilt avrundingsregel for kontantbetalinger, ettersom mynter på 1, 2 og 5 grosz fortsatt er i bruk.
Etter § 37 i den tsjekkiske MVA-loven (235/2004 Sb.) beregnes avgiften med to alternative metoder som gir samme resultat: enten ved å multiplisere beregningsgrunnlaget med avgiftssatsen, eller ved å dele totalprisen inkludert MVA med en faktor på 1,21 (standardsats 21 %) eller 1,12 (redusert sats 12 %), slik at MVA er differansen mellom totalprisen og det således beregnede beregningsgrunnlaget. Den tidligere lovbestemte muligheten til å avrunde MVA-beløpet på fakturaen til hele kroner falt bort 1.4.2019, så MVA oppgis på fakturaen med to desimalers nøyaktighet, det vil si med haléřs nøyaktighet. MVA-loven definerer ikke uttrykkelig om MVA beregnes på linjenivå eller fra totalsummen per avgiftssats.
Et særtrekk ved den tsjekkiske reguleringen er § 36 odst. 5 i MVA-loven: avviket som oppstår ved å avrunde det betalbare totalbeløpet til nærmeste hele krone, inngår ikke i beregningsgrunnlaget, og det beregnes ikke MVA av det. Opprinnelig gjaldt dette bare kontantbetalinger, men med lovendringen 355/2021 Sb. utvides regelen fra 1.10.2021 til alle betalingsmåter. Avrundingen betyr imidlertid bare avrunding til nærmeste hele krone; hvis selgeren avrunder kraftigere enn det, går avviket i sin helhet inn i beregningsgrunnlaget, og det skal betales MVA av det. Du kan lese mer om temaet i Pavel Běhouneks artikkel og i Finanční správas veiledning.
I MVA-meldingen (přiznání k DPH) bygger avrundingen derimot på § 146 odst. 1 i skatteforvaltningsloven (daňový řád, 280/2009 Sb.), etter hvilken avgiften avrundes til hele kroner oppover.
Slovakia er ett av de få EU-landene der MVA-loven selv definerer avrundingsmåten. Etter MVA-loven avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent. Avrundingsnivået er derimot ikke regulert i loven: fakturaprogrammene anvender både beregning på linjenivå og beregning fra sammendragssummen per avgiftssats, og begge anses som lovlige.
Et særtrekk ved den slovakiske reguleringen er en avrundingsregel for kontantbetalinger. Etter prisloven avrundes totalsummen for kontantbetaling aritmetisk til nærmeste 5 cent. Regelen gjelder bare kontantbetalinger, den gjøres på kjøpets totalsum og påvirker ikke MVA-beregningen: MVA beregnes ut fra det uavrundede beløpet, og avrundingsavviket føres som kostnad eller inntekt.
I MVA-meldingen (daňové priznanie k DPH) oppgis beløpene med cents nøyaktighet. Små avvik mellom meldingens linjesummer og den matematiske prosentandelen som skyldes avrundinger per transaksjon, er tillatt.
Den ungarske MVA-loven definerer ikke uttrykkelig hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. Praksis tolker det slik at MVA føres på fakturaen i hele forint uten fillér, selv om det ikke finnes noen eksplisitt bestemmelse om dette. Avrundingsnivået varierer i fakturaprogrammene: MVA beregnes enten fra sammendragssummen per avgiftssats eller på linjenivå.
Totalsummen for kontantbetaling avrundes aritmetisk til nærmeste 5 forint. Avrundingen gjelder bare kjøpets totalsum og påvirker ikke MVA-beregningen; avrundingsavviket føres derimot som andre inntekter eller kostnader.
I MVA-meldingen (áfabevallás) oppgis beløpene i hovedsak i tusen forint med aritmetisk avrunding, men opplysningene på enkelte spesifikasjonssider gis i dag med forints nøyaktighet.
Den slovenske MVA-loven (ZDDV-1) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent og beregnes på fakturanivå per avgiftssats. Etter en presisering kan den avgiftspliktige beregne MVA enten fra sammendragssummen per avgiftssats eller på linjenivå, men skattemyndigheten anbefaler sammendragsmetoden, og begge er akseptable.
I MVA-meldingen (obračun DDV, skjema DDV-O) avviker Slovenia fra de fleste andre euro-land, ettersom beløpene oppgis som hele euro uten cent. Derimot oppgis beløpene med cents nøyaktighet i MVA-registrene (evidenca obračunanega DDV og evidenca odbitka DDV), som ble obligatoriske fra 1.7.2025, og eDavki tillater små avvik som skyldes avrunding mellom registrene og DDV-O.
I Slovenia finnes det ingen særskilt avrundingsregel for kontantbetalinger, ettersom mynter på 1 og 2 cent er i bruk.
Romania regulerer ikke avrunding av MVA direkte i MVA-loven (Codul fiscal). Avrundingsmåten følger derimot av den særskilte bestemmelsen OUG nr. 59/2005, som fastslår at MVA oppgis på fakturaer i leu med to desimalers nøyaktighet og avrundes aritmetisk til nærmeste ban.
Avrundingsnivået er ikke regulert i loven. I praksis fastsettes beregningsgrunnlaget på fakturanivå per avgiftssats, men rumenske fakturaprogrammer tillater også beregning på linjenivå, og begge anses som akseptable.
MVA-meldingen (Decontul de taxă pe valoarea adăugată, formularul 300) gjøres i leu med to desimalers nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele leu.
I Romania finnes det ingen særskilt avrundingsregel for kontantbetalinger, ettersom mynter på 1, 5, 10 og 50 ban fortsatt er i bruk.
Den bulgarske MVA-loven (ЗДДС) definerer ikke hvordan MVA skal avrundes eller på hvilket nivå avrundingen skal gjøres. I praksis avrundes MVA aritmetisk til nærmeste cent og beregnes på fakturanivå per avgiftssats, selv om enkelte fakturaprogrammer parallelt anvender beregning på linjenivå.
Bulgaria innførte euroen 1.1.2026, hvoretter Закона за въвеждане на еврото в Република България kom til anvendelse. Etter loven er vekslingskursen 1 EUR = 1,95583 BGN, og valutaomregninger avrundes aritmetisk til nærmeste cent. Fra og med begynnelsen av 2026 leveres alle MVA-meldinger i euro.
MVA-meldingen (справка-декларация по ЗДДС) leveres med cents nøyaktighet; meldingen avrundes ikke til hele euro.
I Bulgaria finnes det ingen særskilt avrundingsregel for kontantbetalinger, ettersom mynter på 1 og 2 cent er i bruk.
De nasjonale praksisene fordeler seg på noen gjenkjennelige modeller. På fakturanivå krever nesten alle land aritmetisk avrunding til nærmeste cent eller tilsvarende liten valutaenhet; den viktigste forskjellen gjelder avrundingsnivået, det vil si om den gjøres på linjenivå eller fra totalsummen per avgiftssats.
Finland, Nederland og den nylige avgjørelseslinjen til Spanias TEAC vektlegger beregning fra totalsummen, mens de fleste andre land tillater begge metodene.
I MVA-meldingen deler landene seg i tre grupper: de som krever cents nøyaktighet (bl.a. Finland, Latvia, Portugal, Norge, Bulgaria, Romania, Hellas, Slovakia), de som avrunder aritmetisk til hel valuta (bl.a. Frankrike, Italia, Litauen, Polen, Nederland, Slovenia) og de som kapper nedover til foretakets fordel (Tyskland, Danmark, Sverige, Storbritannia).
Avrundingsreglene for kontantbetalinger gjenspeiler i hovedsak om de minste myntene fortsatt er i bruk.
Det praktiske budskapet til foretakene er klart: valget av avrundingsmetode er ikke en teknisk bagatell, men noe som må dokumenteres og anvendes konsistent, og ved internasjonal virksomhet bør de oppdaterte reglene i hvert enkelt land kontrolleres særskilt.
Forfatter:
Kilder og tilleggsinformasjon:
Taxation: Victory for taxman in Wetherspoon VAT case
Vatupdate.com: Flashback on ECJ Cases – C-302/07 (J D Wetherspoon) – Rules on rounding of VAT amounts
Vatupdate.com: Flashback on ECJ Cases – C-484/06 (Koninklijke Ahold) – No obligation to round down the amount of VAT per item
EUR-Lex: Opinion of Advocate General Sharpston delivered on 24 January 2008. Fiscale eenheid Koninklijke Ahold NV v Staatssecretaris van Financiën. Case C-484/06.
EUR-Lex: Judgment of the Court (Fourth Chamber) of 10 July 2008. Fiscale eenheid Koninklijke Ahold NV v Staatssecretaris van Financiën. Case C-484/06.
EUR-Lex: Opinion of Advocate General Sharpston delivered on 20 November 2008. J D Wetherspoon plc v The Commissioners of Her Majesty's Revenue & Customs. Case C-302/07.
EUR-Lex: Judgment of the Court (Fourth Chamber) of 5 March 2009. J D Wetherspoon plc v The Commissioners of Her Majesty's Revenue & Customs. Case C-302/07.
EUR-Lex: Council Directive 2006/112/EC of 28 November 2006 on the common system of value added tax
Vero.fi: Laskutusvaatimukset arvonlisäverotuksessa
Finlex.fi: Arvonlisäverolaki
Riksdagen.se: Mervärdesskattelag (2023:200)
Riksdagen.se: Lag (1970:1029) om avrundning av vissa öresbelopp
Skatteverket: Innehållet i en faktura (Rättslig vägledning)
Skatteverket: Beräkning av mervärdesskatt vid öresavrundning (ställningstagande 17.1.2020, dnr 8-19049)
Lovdata.no: Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
Skatteetaten.no: Statement of principle regarding rounding off remuneration in the sales document (13.6.2019)
Skatteetaten.github.io: Mva-meldingen – Spørsmål og svar
Retsinformation.dk: Bekendtgørelse af lov om merværdiafgift (momsloven)
Danskelove.dk: Momsloven § 57
Retsinformation.dk: BEK nr 928 af 19/09/2008 — Bekendtgørelse om afskaffelse af 25-øren som gyldigt betalingsmiddel m.v.
Riigiteataja.ee: Käibemaksuseadus
Eestipank.ee: Frequently asked questions (FAQ) about the rounding rule
Emta.ee: Käibedeklaratsioon
Likumi.lv: Pievienotās vērtības nodokļa likums
Likumi.lv: Ministru kabineta 2013. gada 15. janvāra noteikumi Nr. 40 — Noteikumi par pievienotās vērtības nodokļa deklarācijām
VID: Metodiskais materiāls "Par pievienotās vērtības nodokļa deklarācijas un tās pielikumu aizpildīšanu"
E-tar.lt: Lietuvos Respublikos pridėtinės vertės mokesčio įstatymas
E-seimas.lrs.lt: Lietuvos Respublikos atsiskaitymų grynaisiais pinigais sumų apvalinimo įstatymas
Lietuvos bankas: Atsiskaitymų grynaisiais pinigais sumų apvalinimas
VMI: PVM deklaracijų teikimas
PVMdeklaracija.lt: PVM deklaracijos ir kitų formų pildymo taisyklės
Legislation.gov.uk: Value Added Tax Act 1994
Gov.uk: VAT guide (VAT Notice 700), section 17
Gov.uk: HMRC VAT Traders' Records Manual, VATREC12000
Gov.uk: Retail schemes (VAT Notice 727)
Belastingdienst: Btw-bedrag afronden
Overheid.nl: Uitvoeringsbesluit omzetbelasting 1968, Artikel 5a
Bundesfinanzministerium.de: UStH 2023, 14.5. Pflichtangaben in der Rechnung
Elster.de: Umsatzsteuer-Voranmeldung (UStVA), Lieferungen und sonstige Leistungen (einschließlich unentgeltlicher Wertabgaben), Allgemein
Bizyness.fr: Comprendre et gérer simplement l’arrondi de la TVA sur une facture
Legifrance.gouv.fr: Code général des impôts, annexe II, III Factures, Article 242 nonies A
Legifrance.gouv.fr: Code général des impôts, Article 1724
Portaldasfinancas.gov.pt: Código do Imposto sobre o Valor Acrescentado
Portaldasfinancas.gov.pt: CIVA, Artigo 49.º
Occ.pt: IVA — arredondamentos (sisältää Ofício-Circulado n.º 53314/1988)
Gov.pt: Declaração Periódica do IVA
Bufetediazarias.com: Incidencia en la base imponible del IVA del redondeo de los decimales de los precios. Consulta D.G.T. de 29-6-2018.
Boe.es: Ley 37/1992, de 28 de diciembre, del Impuesto sobre el Valor Añadido
Iberley.es: Resolución de Tribunal Económico-Administrativo Central 00/02233/2022/00/00 de 26 de noviembre de 2024
Brocadi.it: Testo unico IVA, Articolo 21
Finanze.it: Circolare n. 106/E
Agenziaentrate.gov.it: Dichiarazione IVA 2026
Forin.gr: Νέος Κώδικας Φόρου Προστιθέμενης Αξίας (Φ.Π.Α.) (Ν. 5144/2024)
OpenPeppol: Peppol BIS Billing 3.0
AADE: myDATA REST API Documentation v1.0.6
AADE: Έντυπο Φ2 — Περιοδική Δήλωση Φ.Π.Α.
Lexlege.pl: Ustawa o podatku od towarów i usług, art. 106e — Elementy faktury
Lexlege.pl: Ordynacja podatkowa, art. 63 — Zaokrąglanie kwot należności
Gofin.pl: Zaokrąglenia w JPK
Zakonyprolidi.cz: Zákon č. 235/2004 Sb. o dani z přidané hodnoty
Zakonyprolidi.cz: Zákon č. 235/2004 Sb., § 37 — Výpočet daně u dodání zboží a poskytnutí služby
Zakonyprolidi.cz: Zákon č. 235/2004 Sb., § 36 — Základ daně
Behounek.eu: Zaokrouhlování DPH
Financnisprava.gov.cz: Výpočet DPH a zaokrouhlování od 1. 10. 2019
Zakonyprolidi.cz: Zákon č. 280/2009 Sb., daňový řád, § 146 — Zaokrouhlování
Slov-lex.sk: Zákon č. 222/2004 Z.z. o dani z pridanej hodnoty
Slov-lex.sk: Zákon č. 18/1996 Z.z. o cenách
Finančná správa SR: Metodická informácia č. 13/DZPaU/2022/I
Net.jogtar.hu: 2007. évi CXXVII. törvény az általános forgalmi adóról
Doc.evir.hu: ÁFA kerekítés
Nav.gov.hu: Kitöltési útmutató a 2565 jelű bevalláshoz
Pisrs.si: Zakon o davku na dodano vrednost (ZDDV-1)
Racunovodja.com: Zaokroževanje zneskov na računu in odbitek DDV — Pojasnilo DURS, št. 4230-117/2007
FURS: Evidenci obračunanega DDV in odbitka DDV ter predizpolnitev obračuna DDV
Lege5.ro: Codul fiscal, Facturarea (art. 319)
Legislatie.just.ro: OUG nr. 59/2005
ANAF: Formularul 300 — Decont de taxă pe valoarea adăugată
Lex.bg: Закон за данък върху добавената стойност (ЗДДС)
Държавен вестник: Закон за въвеждане на еврото в Република България (ЗВЕРБ)
НАП: Въпроси и отговори за еврото, предназначени за бизнеса
PortalPravo.bg: Справка-декларация за ДДС
Publisert: 18.5.2026
Avrundinger i mva-beregning: Matematisk umulige priser?
Det finnes en hel rekke priser inklusive moms som man ikke matematisk kan komme frem til dersom avgiften beregnes fra den momsfrie prisen. Et eksempel er 7,77 NOK. Disse prisene er også mulige, men da må den momsfrie prisen tolkes som avrundet.
Historie om beskatning
Mange av dagens skatter var allerede i bruk i antikken. Vedtak om skatt har flyttet fra autokrater til parlamenter og skattenivået har økt. I tidligere tider ble skatt brukt til å føre kriger, i dag brukes skatter til å opprettholde velferdsstater.